2.4 Materialer
Trommer kan i praksis bygges av hvilket som helst materiale som det er mulig å dra et skinn over, men noen materialer egner seg bedre enn andre.
2.4.1 Tre
Aller vanligst er trommer i tre. Også her hersker det svært forskjellige meninger om hvorvidt det i det hele tatt spiller noen rolle hvilken tresort ei tromme er bygget i. Mange mener dette har svært mye å si, og kan høre klangvariasjoene mellom den ene og den andre tresorten. Andre mener det spiller liten rolle hvilken tresort det er, det er andre faktorer som avgjør hvor god lyd du får i trommen din. Dette er det heldigvis opp til hver enkelt trommeslager å avgjøre selv, det blir smak og behag her også. Lønn og bjørk er tresorter som er mye brukt i trommebygging.
2.4.2 Metall
Det produseres også en god del trommer i materialene stål, messing,kobber og aluminium. De har alle sine egne kvaliteter og generelt er de mer lydsterke enn tretrommer.
2.4.3 Annet
Trommer kan også lages i plast, og akryl har vist seg å fungere godt til dette formålet. I Norge er akryltrommer blitt laget av Trond Kopperud, og markedsført under merkenavnet Ruff. Akryltrommene er også mer lydsterke enn tretrommene og har et distinkt utseende da de vanligvis er gjennomsiktige. Akryl er et dødt materiale som ikke absorberer klang og lyden projiseres derfor bedre enn på ei tromme i tre.
2.5 Byggemetoder (tre)
Denne oppgaven har hovedfokus på tretrommer, og det er derfor byggemetoder i tre jeg kommer til å beskrive her.
2.5.1 Stavtrommer
Denne metoden er den som Jens Gunnar Ormestad bruker, og som vil blir beskrevet i detalj i videoreportasjen (seksjon 4).Navnet beskriver metoden: Ei stavtromme bygges ved at staver i tre limes sammen, og deretter pusses ned til riktig tykkelse. Dette er en populær byggemetode, og det hevdes at stavtrommer har mer klang enn finértrommene fordi det er mindre lim i bruk i bygging av stavtrommene, og dermed har færre elementer som demper klangen i selve trommesargen.
2.5.2 Heltre
Heltretrommer lages av et helt stykke tre som hules ut. Dette er en svært spesiell metode og heltretrommer er sjeldne og svært ettertraktet. Prosessen med å lage denne type trommer er omhyggelig og med større fare for at trommen sprekker underveis enn det vanligvis er med de mer konvensjonelle byggemetodene. Klangmessig sies disse trommene å være det ypperste man kan få tak i. Jo mer uberørt tre jo bedre. Heltretrommer er bygget helt uten lim, noe som gjør at klangen fra selve treet får mer spillerom.
2.5.3 Sveiping av finér
Denne metoden er den mest vanlige blant de store trommeprodusentene, og det er denne som benyttes av Erik og Jan Olsen. Lag på lag med tynne treplater bøyes og limes sammen. Denne metoden er kostnadseffektiv og egner seg godt for masseproduksjon. Trommer bygget på denne måten er solide og lette å forme så tynne som man ønsker uten særlig risiko for at trommen sprekker, slik som særlig heltretrommer er utsatt for. Bygging av slåttetromme ved bruk av sveiping av finér vil bli beskrevet i detalj i videoreportasjen, seksjon 4.
2.5.4 Blokk
Denne metoden minner om stavmetoden. Istedenfor staver bruker man derimot mindre blokker av tre som limes sammen. Som med alle metoder er det fordeler og ulemper også med denne, og mye har med smak og behag å gjøre. Dette er en tidkrevende metode, men også en som gjør det mulig å bruke flere forskjellige tresorter, med de fordeler det måtte gi. Det er mindre lim i bruk enn ved bygging av finértrommer, men mer lim enn ved bygging av stavtrommer.
2.5.6 Dampbøyd
Dampbøyde trommer lages av ett helt stykke tre som mykes opp ved bruk av varme og fuktighet. Deretter bøyes trestykket og endene limes sammen. Dampbøyde trommer er eksklusive og ettertraktet, da de sies å ha unike klangegenskaper. Et nesten uberørt stykke tre med kun én skjøt med lim gir treet så og si optimale forhold for klang, men metoden er krevende og har sine begrensninger.