3. Metode

I dette kapittelet skal jeg gjøre rede for hvilken metode jeg har valgt for denne studien. Først presenterer jeg litt om forforståelse og fenomenologisk tilnærming. 

Videre beskrives valgt metode samt forklaring av type intervju. Her vil min intervjuguide være sentral. Deretter beskrives kort gjennomføringen av datainnsamlingen, og til slutt vurderes troverdighet.   


3.1  Forforståelse

Ifølge Thagaard (2013) har forskerens vitenskapsteoretiske forankring og forforståelse betydning for hva forskeren søker informasjon om. Disse danner så utgangspunkt for den kunnskapen forskeren utvikler. Mitt utgangspunkt og forankring i dette fagfeltet er som utøvende musiker og ikke som håndverker eller akademiker. Jeg er opptatt av hvordan det er å spille på en ferdig bygget tromme. Hvordan er spretten i skinnet, klangen i kjelen, tonehøyden, anslaget, volumet, dynamikken, og utseendet? En tromme er for meg et instrument eller et verktøy jeg bruker til et utøvende arbeid, sammenlignet med hammeren til en snekker eller kniven til en kokk og, den må derfor ha egenskaper deretter. Dette er mitt ståsted. Hvordan vil så min forforståelse for trommen og trommebygging påvirke metode, data, analyse og resultatet av undersøkelsen? Vil min forforståelse påvirke kvaliteten i negativ retning, og må dermed begrenses? Maxwell (2009) argumenterer imidlertid motsatt og sier at forskerens forforståelse kan gi ham/henne økt innsikt og dermed bedre grunnlag for å komme fram til gode hypoteser og gyldighet. Dette forutsetter at jeg har et åpent og bevisst forhold til min egen forforståelse og at jeg skjønner hvordan den kan påvirke gjennomføringen og sluttresultatet av undersøkelsen.

3.1 Fenomenologi

Denne studien handler om trommebygging men også om trommebygging sett fra to utvalgte trommebyggeres perspektiv. Hvilken tradisjon kommer de fra? Hvem har lært dem dette? Hvilken kompetanse har de? Hvilke råmaterialer og verktøy disponerer de Hva er deres intensjon, ideal og mål? Det er avgjørende å vite om deres bakgrunn som håndverker (og menneske) for å kunne forstå valgene de tar i byggeprosessen og resultatet i den ferdige trommen. Å studere trommen som objekt er en ting. Men hva med å studere trommebyggerne og deres subjektive erfaringer og bevissthet?

 I kvalitativ forskning er fenomenologi et begrep som peker på en interesse for å forstå fenomener ut fra aktørens egne perspektiver og beskrive verden slik informanten selv opplever den (Kvale og Brinkmann, s.45, 2015). Ved å innsnevre intervjuet til den opplevde betydningen av intervjupersonens livsverden, har vi redusert trommebyggerverdenen til informantens egen lille trommebyggerboble. Det kan da være lettere å få en fordomsfri og mer åpen beskrivelse av fenomenet og mennesket.

 I denne studien er trommebyggingen fenomenet som blir studert og håndverkernes beskrivelser blir formidlet fra deres eget ståsted. Jeg må så løfte blikket for å finne hva de forskjellige trommebyggerne har til felles for å kunne få en mer generell forståelse av trommebygging i Norge. 


3.2 Forskningsmetode

For å kunne dokumentere i detalj samt følge prosessen i hvordan en tromme blir bygget er det avgjørende at man som forsker er fysisk tilsted for å se hva som skjer og hvordan arbeidet gjøres. Spørreundersøkelser eller kvantitative metoder blir derfor for upresise og lite aktuelle i denne oppgaven. Jeg ønsker å finne to forskjellige trommebyggere i Norge som jeg kan besøke på verkstedet og følge en hel dag. Da vil jeg kunne observere hva de gjør rent fysisk og teknisk når de lager trommene sine. Gjennom å intervjue dem i tillegg vil jeg få vite hvordan de beskriver handlingene og valgene sine sett fra sitt eget ståsted.

Metoden blir da kvalitativt forskningsintervju kombinert med deltagende observasjon. For best å forstå temaet ut i fra intervjupersonens egne perspektiver brukes semistrukturert kvalitativt forskningsintervju. Denne intervjuformen søker å innhente beskrivelser av intervjupersonens livsverden og særlig deres fortolkning av meningen med fenomenene som blir beskrevet (Kvale og Brinkmann, s.46, 2015). 

Med deltagende observasjon mener jeg at jeg følger prosessen til den fysiske trommebyggingen i verkstedet til informantene, og at jeg kan stille spørsmål underveis av typen hva og hvordan. Jeg skal ikke påvirke prosessen eller hva de vektlegger, men søke å forstå prosessen, teknikken, håndverket og tradisjonen. Det hele dokumenteres med video opptak. Mikrofonen er en trådløs mygg som plasseres på informanten, slik at han kan bevege seg fritt, men samtidig at alt det han sier blir registrert og dokumentert.

  

3.3  Utvalg

Gjennom søk på internett og utspørring av kjente og ukjente i trommemiljøet har jeg laget meg en oversikt over alle norsk trommebyggere. Her fant jeg 11 mer eller mindre aktive:

Erik og Jan Olsen, (Instrumentservice AS)

Thorbjørn Scmhidt

Terje Isungset

Trond Kopperud, (Ruff)

Jens Gunnar Ormestad, (JG Drums)

Svein Olav Eriksen

Jon Henriksen

Kjell Sundt, (Kess Røros)

Andreas Barth, (Solidwooddrums)

Morten Solnørdal Urfjell

Ivar Thorkildsen

Av disse valgte jeg ut de to trommemakerne med den største og mest profesjonelle produksjonen: 

1.     Jan og Erik Olsen, Hurdal (Instrumentservice AS)

2.     Jens Gunnar Ormestad, Søgne (JG Drums) 

Disse to representerer godt spennvidden i norske trommebyggere både i tradisjon, teknikk, materialer og resultat. Vi kan dele trommemakere generelt inn i to leire, der brødrene Olsen representerer de som bygger slåttetrommer etter mal fra gammel norsk militær- og folkemusikktradisjon, mens Jens Gunnar representerer de som bygger moderne trommer.

Utvalget er ikke representativt i den forstand som vi forbinder med kvantitativ forskningsmetode, men er gjort med tanke på et typisk utvalg.



3.4  Intervjuet

At intervjuet er semistrukturert betyr at det hverken er en åpen samtale eller en lukket spørreskjemasamtale. Det utføres etter en på forhånd planlagt intervjuguide som sirkler inn bestemte temaer eller aspekter (Kvale og Brinkmann, s.46, 2015). For å oppnå dette har jeg tenkt å stille korte, åpne spørsmål for å få informantene til å fortelle med egne ord, og velge retning på samtalen selv. Her søker jeg også en narrativ form for å få frem intervjupersonenes fortellinger eller historie. Jeg unngår ledende- eller ja/nei spørsmål. På forhånd har jeg laget en egen intervjuguide som jeg skal bruke under innsamlingen. Denne tar hensyn til det kvalitative forskningsintervjuets to dimensjoner: Den teoretiske, altså relevansen for forskningsprosjektets problemstilling, samt den dynamiske, altså det å skape en god stemning og interaksjon med intervjupersonene. 

3.5   Intervjuguide

 

Intensjon

Formålet med besøket er å kartlegge deres virke som trommebyggere, og dokumentere hvordan de arbeider.

 Intervjuet og observasjonen skal bli til en 20 minutters videoreportasje som er en del av min mastergrad.

 

Essensen

-Veien fra råmateriale til ferdig tromme?

-Hvor har dere fått kunnskapen fra?

-Hva slags forhold har dere til trommebygging som tradisjon?


1.  Temaer innledningsvis for å bygge tillit:

·       -Hvem er dere? Litt personlige opplysninger, litt løs prat, bli kjent.

·       -Driver dere med musikk selv?

2.  Intervju før verksted:

·       Hva er ei god tromme for dere? Utdyp!

·       Hvorfor begynte dere å bygge trommer?

·       Kan dere kjenne igjen lyden av deres egen tromme?

·       Har dere vurdert å bygge andre instrumenter? Hvilke? Hvis nei, hvorfor ikke?

·       Hvor har dere lært dette håndverket?

·       Hvem kjøper trommene?

·       Hvor mange trommer har dere solgt?

·       Hva vil folk ha?

·       Hvor mange trommer produserer dere årlig?

·       Spiller dere trommer selv?

3.   I verkstedet:

·       Vis nå hvordan dere bygger ei tromme!

·       Materialene: De forskjellige kvalitetene, hvor dere får tak i materialene og hvordan dere bearbeider de. Bruker dere et spesielt treverk eller fungerer det med flere forskjellige? Hvilke og hvorfor?

·       Vil vite så mye som mulig om alle deler av trommene: tauet, sarg, lugs, skinn, seider, 

·       Hvordan avgjøre størrelsen og tykkelsen på ei tromme?

·       Gjerne med demonstrasjoner/vise frem eksempler der det er mulig. 

·       Hvor mange timer bruker dere på å lage ferdig ei tromme?

·       Totalkostnader for å bygge ei tromme?

·       Er det mulig å produsere ei hel tromme inkl trommeskinn og seidere og hele pakka, med lokale varer?

 

Når er trommene klare for salg/bruk?

-Testes trommene? Hvordan og av hvem?


4. Etter verksted session: Trommebygging i Norge

·       Er det noe nettverk for trommebyggere i Norge i dag?

·       Finnes det noen utdanninger og/eller skriftlige kilder som byggerne bruker?

·       Hvor stor er etterspørselen?

·       Er det et internasjonalt nettverk av trommebyggere dere er knyttet til?

·       Hvor godt kjenner de til de andre som bygger i Norge?

·       Kunne dere tenke dere å ha et nettverk med samlinger osv for trommebyggere?

·       Hva er den viktigste egenskapen for en trommebygger?

·       Hvordan er etterspørselen etter spesialbygde trommer? 

5. Vi ser fremover

·       Hvordan ser denne virksomheten ut om 10 år fra nå?

·       Hvorfor er det viktig å drive med dette?

·       Har dere planer om å lære opp noen til å videreføre arbeidet?


3.6  Presentasjon

For å formidle resultatene på en mest mulig konkret og rettferdig måte, både ovenfor trommen og håndverkerne har jeg valgt å bruke videofilm som presentasjonsplattform. Film lar meg beskrive så presist og fullstendig som mulig fenomenet trommebygging. Jeg beskriver bedre gjennom levende bilder og lyd enn jeg ville ha gjort gjennom en skriftlig oppgave. Ifølge Merleau-Ponty (1962) dreier fenomenologisk metode seg nettopp om å beskrive det gitte så nøyaktig som mulig og fullt ut, heller enn å forklare og analysere. (Kvale og Brinkmann, s.45, 2009) 

I de to filmene presenterer jeg de to utvalgte trommebyggerne hver for seg. Hver video er på ca. 20 minutter og tar for seg prosessen fra start til ferdig tromme. Innimellom presenteres også håndverkernes bakgrunn og hvilken tradisjon de står i. Jeg har valgt å klippe bort de fleste av mine spørsmål for å få bedre flyt i fortellerteknikken i filmene. Problemet med film er at den kan redigeres og klippes og gjennom dyktig fortellerteknikk vris til å framstå som noe annet enn det informantene representerer. For å motvirke dette har jeg mest mulig holdt meg til kronologisk rekkefølge i tidslinja, minimert bruken av «voiceover» og unngått at informantenes kommentarer blir tatt ut av sammenheng, men alltid kan forstås i riktig og sann kontekst. Filmene inneholder også en narrativ tilnærming der intervjupersonenes spontane historiefortelling blir en del av selve innholdet og forståelsen av bakgrunn og tradisjon hos disse menneskene. Filmene er redigert sammen etter et forståelsesnivå, som er en sammenfatning av min og informantenes oppfatning av det som ble sagt. 

3.7  Gjennomføring

Utførelsen av de to intervjuene ble gjennomført på lik måte. Jeg presenterte først meg selv og informerte om intensjonen min og essensen i det jeg var ute etter, og hva kunnskapen skal brukes til. For å få informantene til å snakke fritt og åpent, var det avgjørende å etablere faglig og sosial tillit så raskt som mulig. Jeg fulgte min egen intervjuguide mer eller mindre stramt, uten at det skulle påvirke informantenes fortelling eller progresjon.  Noen detaljer i byggeprosessen ønsket ikke håndverkerne å dele med meg, da de ville ha noen industrihemmelighetene for seg selv. Dette møtte jeg med ydmykhet og forståelse. Disse detaljene har ikke avgjørende betydning for resultatet av denne undersøkelsen.

3.8  Troverdighet og relevans

I hvilken grad er mine resultater pålitelige, gyldige eller overførbare? Er forskningen relevant og har betydning?

Gjennom de to dagene i verkstedene til informantene vurderer jeg at intervjuguiden ble fulgt. Jeg har undersøkt det jeg skulle undersøke, og tatt hensyn til intensjon og problemstillingen. Underveis i intervjuene tok jeg meg god tid til å sikre at jeg hadde forstått svarene riktig. Slik at råmaterialet i størst mulig grad inneholder en felles forståelse mellom meg og informantene. Dette gjorde også redigeringsjobben med videofilmene enklere. Men samtidig var dette arbeidet vanskelig med tanke på troverdighet. Her måtte jeg ha et kritisk blikk på egne ideer, rolle, fortellerteknikk, kronologi og klipp. Min kompetanse som fagperson (slagverker), forsker ble avgjørende for hvordan filmen ble (slutt data). Men jeg har redegjort for hvordan og hva jeg har gjort, resultatet er dokumentert og jeg har vært tro til informantene. Jeg har også lett etter noen som bygger trommer på en helt annen måte, og med helt annen bakgrunn, uten hell. Resultatene må anses å være gyldige og har derfor troverdighet.

Å overføre eller sammenligne mine resultater mot andre trommebyggere i Norge i dag er gyldig ut i fra det typiske utvalget mitt samt det jeg har sett på av andre norske trommer. I et mer historisk perspektiv kan håndverkernes fortellinger og virke ha overføringsverdi. Hvis vi tar mine funn ut av kontekst kan vi kjenne igjen håndverkstradisjon og teknikk, men også trommeproduksjon som bigeskjeft hos håndverkere i gamle dager. Dette gir oss kanskje mer innsikt bakover i tid, i et tema det er forsket lite på. 

Ettersom det er svært få som driver med trommebygging i Norge i dag tenker jeg at dette er en relevant oppgave i seg selv. Ingen bygger trommer på heltid, og hvis noen faller fra så kan denne tradisjonen fort dø ut. Å dokumentere med videofilm for framtiden hva og hvordan dette ble gjort i 2021 kan vise seg å ha stor betydning og interesse i et lite fagmiljø.

Gjennom denne skriftlige delen og mine to videofilmer er konteksten, intensjonen og perspektivet tydeliggjort for leseren. Hun har da mulighet til også å vurdere gyldigheten selv.