2. Terminologi og historikk
2.1.Terminologi
For å forstå innholdet i hoveddelen av denne oppgaven er det en forutsetning å forstå terminologien som er knyttet til trommer og trommebygging. Trommebyggere har ikke en egen sjargong som sådan, men bruker mye av de samme begrepene som trommeslagere gjør. Denne delen av oppgaven vil ha som mål å gjøre leseren kjent med de vanligste begrepene, med den hensikt at det som blir beskrevet i filmene (se 4. Resultat) vil være forståelig. Norske og engelske begreper er i bruk om hverandre.
Tradisjonelle trommer/tamburtrommer/militærtrommer
Militærtrommer, tamburtrommer, slåttetrommer; kjært barn har mange navn. Alle tre navn er benevelser i bruk, fordi én og samme tromme ofte kunne bli benyttet i så vel militære som folkemusikalske sammenhenger. Bildet under er av min egen slåttetromme, som jeg kjøpte av brødrene Erik og Jan Olsen i Hurdal da jeg jobbet med denne oppgaven. Denne trommen er helt ny, men er bygget etter modell av eldre trommer.
Illustrasjon 1: Tamburtromme/slåttetromme
Pilene indikerer deler av trommen som er særegent for denne type tromme. For forklaring av de øvrige delene av trommen, se Illustrasjon 2: Moderne skarptrommer.
Dette bildet viser undersiden av trommen. I likhet med slagskinnet er også underskinnet et kalveskinn. Trådene er seider (no)/snares (eng) og er det som lager den karakteristiske “rasle”-lyden. Tradisjonelt sett var seider laget av tarmer, men i dette tilfellet har trommebyggerne brukt strenger fra en tennisracket.
Moderne skarptrommer
Termen moderne skarptrommer er noe jeg har tatt i bruk på egen hånd, og refererer til alle skarptrommer med moderne stemmesystem, slik det vi ser under her.
Illustrasjon 2: Moderne skarptromme
Bærekant/bearing edge: Bærekant er ikke synlig på bildet. Bærekanten er den kanten som går langs toppen av trommen og som skinnet legges ned på. Hvorvidt bærekanten er avrundet, flat eller slipt i en eller annen grad har mye å si for klangen i trommen, da det påvirker hvor mye av skinnet som får luft og kjele/trommekropp til å vibrere. Her hersker det svært mange forskjellige oppfatninger, og hva som er best er som regel helt opptil den enkelte trommeslagers smak og behag. Det er gjort noe forskning på området. I artikkelen Properties of Drums Shells and Bearing Edges (E. Macaulay, 2003 ) kommer forskeren frem til at det er bærekanter som er slipt til 45 grader på begge sider som gir best energioverføring mellom skinnet og selve trommen, og dermed produserer mest klang.